Reven på Storfosna
I følge linken http://www.fosna-folket.no/incoming/article1246545.ece oppfordrer skogbrukssjef for Ørland og Bjugn, Edmar Bakøy, jegere på Storfosna og Kråkvåg til å skyte reven på Storfosna.
Bør den skytes?
Vær med å si din mening via spørreundersøkelsen.
Sist oppdatert (onsdag 23. september 2009 18:53)
Velkommen
Hei alle sammen, prøver nå å lage en hjemmeside ved hjelp av Joomla!, noe jeg finner utfordrende og en smule problematisk enda.
Denne siden kommer til å omhandle min hobby, modellflyging, og litt om Storfosna modellflyklubb som jeg er medlem av. Modedllflyging er en spennende hobby som gir deg utfordringer og gleder i bøtter og spann: Du får være flybygger, mekaniker, reparatør, pilot etc. Modellfly er ikke en leke slik en skulle tro, men et ordentlig fly, bare i en annen skala.
Flyene får du kjøpt som byggesett hvor du må bygge hele flyet selv, nesten ferdig fly hvor du monterer sammen de siste ferdige delene eller helt ferdige fly hvor du bare lader batteriet og flyr.
Sigvard
Hjorten på Storfosna
Vi har to hunder, schæferen Lukas; en hannhund, og blandingshunden Ruby, som er ei mindre tispe.
Lukas er en stor hanne, også til schæfer å være. På sin kveldsrunde i mørket rundt huset vårt onsdag 16.09.09, virker det som han har kommet i nærkontakt med et eller annet dyr.
Han kom inn ikke lenge etter at han gikk ut, og han virket veldig "lav" og utilpass da han kom inn. Samboeren min la raskt merke til at hunden hadde to sår oppi panna, og ba meg også om å ta en titt på det. Hunden hadde fått to lange, hårløse spor fra øyenbrynene og opp bakover. Huden i de hårløse sporene var også skadet. Da slo det oss at den uvanlig betonte bjeffingen fra Ruby på altanen samtidig med Lukas sin kveldstur ute kunne indikere noe uvant. Vi prøvde å finne ut hva som kunne ha skjedd. Hunden hadde vondt over alt, og virket mørbanket. Hadde han sprunget seg på et objekt i mørkret, ville han bare ha vondt i hodet, altså i de synlige sårene. En så total krasj at han hadde vondt i hele kroppen virket usannsynlig. Vi har jo oter innom av og til, men en fight med en slik ville resultert i bittskader, og det hadde jo Lukas ikke. Det vi sto igjen med da, var gresspisere; kyr, rådyr eller kanskje hjort,selv om vi ikke hadde sett hjorten rundt huset vårt noen gang. Kyrne ble raskt luket vekk, de var ikke ute på det aktuelle tidspunktet, og ikke brydde de seg stort om hverandre heller. Rådyrene brydde han seg heller ikke nevneverdig om, og ikke tørr rådyrene konfrontere hunden når det er mye lettere å bare stikke av.
Det eneste dyret vi da sto igjen med, og som kunne tørre utfordre schæferen, var hjorten, selv om også det ville være høyst unormalt, men allikevel mest nærliggende. Hadde hunden uforvarende sprunget seg på hjorten i mørkret, uten å være klar over at hjorten var der, så kunne det være en plausibel forklaring. Hjorten ville ha angrepet hundet og sparket den ned, noe som ville forklare at hele hunden hadde fått skikkelig rundjuling. De hårløse sårene på hodet kunne være spor etter å blitt enten sparket eller stanget ned.
I dagslyset dagen etter gikk samboeren min og jeg ut for å se om vi fant spor etter "et eller annet". Vi fant ingen spor som tydet på noen konfrontasjon, men hadde det skjedd på grusveien vår, ville det ha regnet bort i det kraftige regnet natten før. Vi fant imidlertid spor etter klauver bak huset, som sannsynligvis gikk mot huset, og ikke fra. Sporene var mellom 8-10 cm lange, og ikke etter rådyr pga. størrelsen, og dette styrket teorien vår om at han hadde rent seg på hjort.
I de påfølgende dagene hadde Lukas skikkelig vondt når han gikk i trapper, og var blitt redd for å gå ut alene. Han vil gjerne ha selskap ute, og føler seg svært usikker når han forlater altanen og husveggen, og han greier ikke å komme raskt nok inn igjen. Dette er svært uvanlig til schæfeen vår å være, som egentlig aldri har vært redd noen ting; han har frem til nå vist dominante holdninger til alt rundt seg.
Vi har i ettertid fått høre at også en traktor er blitt angrepet av hjort ute i "skogselskapet". Dette kan tyde på at hjorten i brunsttiden er ganske aggresiv, når den tørr angripe hva det skulle være, uansett størrelse og funksjon...
Tankene som svirrer blir da: Når den tørr angripe traktorer og store hunder, hva da med folk ute i skumringen? Et slikt dyr har man ikke en sjanse på noe sett og vis å komme seg unna. Man er rett og slett sjanseløs!
Sist oppdatert (søndag 20. september 2009 16:58)





